Eksponeringsøvelse med å fotografere epler

Eksponeringstrekanten kan forklares med at de tre elementene som er nevnt under påvirker hverandre hvis man endrer den ene. Stemmer alle tre elementene godt overens blir bildet av god kvalitet og man behøver ikke å tilsette kunstig lys i form av redigering.

De tre elementene:

ISO: Mål på lysfølsomhet. Jo høyere ISO verdier, hvor mindre lys trenger filmen. Da kan man bruke raskere lukkertid og får mindre forstyrrelser i bildet, og/eller mindre blenderåping og kan få mer fokus i hele bildet. Et minus med å ha høy ISO-verdi er at bilde kan få lysstøy, blir lett kornete og ikke like klart når man zoomer inn.

Lukkertid: Styrer hvor lenge sensorbrikken skal eksponeres for lys, tar man bilde av et motiv som beveger seg raskt må man ha kort lukkertid. Er det mørkt kan man benytte seg av stativ og bruke lengre lukkertid. Lang lukkertid kan også gi spennende lys- og bildeeffekter.

Blenderåpning: Hvor stor åpningen mellom linsen og lukkeren er. Den bestemmer hvor mye lys som trenger igjennom til sensorbrikken. Måles i F-steg.
Jo lavere tall,eksempel f/1.4, hvor større er åpningen. Høye verdier som f/16, har liten åpning og slipper inn mindre lys. Siden verdiene er motsatt av hvor mye lys som slippes inn synes mange at dette kan være forvirrende.
.

Normal: Når de tre elementene (ISO, lukkertid og blenderåpning) stemmer overens. Er enklest når lysforholdene er gode og ofte fra naturlig lys. Da trenger man ikke å kompensere med for høye eller for lave verdier.

Dybdeskarphet: Avstanden mellom det nærmeste og punktet lengst borte, som blir skarpt på bildet. Stor blenderåpning (eks: f/1.4) gir lite fokuspunkt og områdene rundt blir ofte sløret og uskarpe. Lav F-verdi fungerer veldig godt med portrettfotografering, der modellen er hovedfokus.
Høy F-verdi gir mer fokus på hele bildet og er ofte en god løsning med landskapsfotografering og oversiktsbilder.

Eksempler: